Utslippsfri byggeplass: 10 typiske oppstartsutfordringer og læringspunkter

Lading til utslippsfri byggeplass

Utslippsfri byggeplass byr på utfordringer og læring

Det er ikke lenge siden de første byggeprosjektene med elektriske maskiner ble testet ut og de fleste entreprenører har lite eller ingen erfaring meg utslippsfri byggeplass. Noen har ikke fått sjansen til å prøve seg med elektriske maskiner enda eller venter til det blir absolutt nødvendig.

Men det er ikke lenge til 2025 når alle de kommunale bygge- og anleggsprosjektene i store kommuner som Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø får krav om utslippsfri byggeplass. Andre kommuner som Bærum, Asker, Lillestrøm og flere andre kommuner på Østlandet prøver seg også med helt eller delvis utslippsfrie prosjekter. Vi ser også at andre store byggherrer som Bane NOR og Statens vegvesen har begynt å stille krav til at deler av maskinpark og energibruk skal være utslippsfri.

Noen av entreprenørene har satset tidlig og fått verdifull erfaring med bruk av elektriske maskiner allerede. Vi har snakket med mange entreprenører om deres erfaringer og læringspunkter og her kommer en oppsummering av typiske utfordringer og tips.

Elektriske maskiner

Enn så lenge er det stort sett de store og de mellomstore gravemaskinene opp til 28 tonn som er å finne elektrisk på markedet. Det begynner også å komme noen elektriske lastebiler, hjullastere og dumpere. For mer spesialiserte maskiner, som til rivningsarbeider kan det være utfordrende å finne elektriske alternativer. Maskiner til perling, spunting, asfaltutlegging, valser og komprimeringsmaskiner er vanskelig å få tak i elektrisk. Å gjennomføre 100 % utslippsfrie byggeprosjekter er derfor vanskelig per nå.

Hvem tar ansvar for ladingen?

Byggherren ønsker ofte ikke å tilrettelegge elektrisk infrastruktur på forhånd fordi de ikke vet hva som er beste løsning for maskinene og fremdriftsplanen til den entreprenøren som vinner oppdraget. Byggherre ønsker heller ikke å ha ansvaret eller ta noen risiko for ladeløsningen.

Totalentreprenøren kan i noen tilfeller fikse ladingen, og det kan være hensiktsmessig hvis det er mange underentreprenører i prosjektet som vil trenge strøm. Det forekommer også at totalentreprenøren gir ansvaret for strømmen til grunnentreprenøren fordi de kommer til byggeplassen først og fordi de har et stort effekt- og energibehov.

Ladeplan

Man må ha en plan for lading av elektriske maskiner før prosjektet starter, men i praksis vil mye endres fra dag til dag og man må snakke sammen på byggeplassen for å løse ladingen. Enn så lenge er det prosjekter som har bare 2-3 elektriske maskiner og da er ikke detaljert ladeplan nødvendig. Men etter hvert som prosjektene blir større og mer komplekse blir antagelig dette mer viktig.

Det er ofte anleggslederen som får ansvar for ladeplanen på utslippsfri byggeplass, som blir en del av fremdriftsplanen. Arbeidsdagene kan ofte være fra kl. 7 til 19, med pauser kl 11 og kl. 15. Tidligere har man kanskje hatt kun 30 min pause, men for lading av maskinene kan pausene måtte økes til 45 min eller 1 time for at maskinen skal holde hele dagen. Det avhenger selvfølgelig av hvor tungt arbeid maskinen skal gjøre. Det vil variere hvor raskt maskinen går tom før strøm etter hvor tunge masser som skal flyttes og hvor mye maskinen må flyttes, så å følge ladeplanen perfekt er vanskelig.

Byggestrøm og nettilknytning

I noen byggeprosjekter i sentrale byområder er det en nettstasjon i eller ved bygget som har forskynt bygget som f.eks. har blitt revet eller skal renoveres. I slike prosjekter er det ofte mye ledig effekt som kan hentes rett ut fra nettet og da trenger man ikke batterier. Det kan være en utfordring at det kun er 230 V tilgjengelig fra eldre nettstasjoner, da kan man bygge om nettstasjon og bytte trafo. Dersom trafoen er gammel blir ofte mye av kostnadene for dette dekket av nettselskapet som reinvestering.

Men det er ikke alltid man er like heldig. Ofte er det et stykke bort til nærmeste nettstasjon slik at man må legge lengre kabler og etablere en stor hovedtavle eller fordelingsskap på den utslippsfrie byggeplassen.

Mange steder er det kun tilgjengelig 63 A eller 125 A byggestrøm. Hvis man ikke har tilgang til 230 V må man også ha en skilletrafo som kan transformere opp spenningen til 400 V. En løsning kan være å etablere flere byggestrømskap med ulike tilknytningspunkter i nettet, men det som ofte er raskeste og beste løsning er å bruke en batteribank, enten battericontainer eller mobil batterihenger. Særlig i eplehageområder og gammel småhusbebyggelse er det lite kapasitet i strømnettet.

Noen har brukt provisorisk nettstasjon til utslippsfri byggeplass, det er særlig de lange prosjektene som varer i 2 år og har et stort effektbehov at dette er egnet. I tillegg må man ha god tid for å få opp løsningen. Mange av entreprenørene som jobber med kortere prosjekter og hvor man har kun 4 ukers riggtid anser provisorisk nettstasjon som upraktisk da det blir for dyrt og tar for mye tid å få opp.

Effektforbruk og arbeidstid

De fleste entreprenørene med erfaring med elektriske maskiner prøver enn så lenge å jobbe mest mulig slik de har gjort tidligere. Det innebærer at maskinene må lades når alle tar pause, og da blir effekttoppen veldig høy. Å ta felles pause er viktig for arbeidsmiljøet på byggeplassen. Etter hvert som alle maskinene blir elektriske kan det hende at man må legge opp til forskyvning i pauser slik at ikke alle maskinene må lade samtidig.

Fremdrift og å unngå venting er alfa og omega på byggeplassen. Så langt det går vil man gjerne trekke strøm når man må, altså når maskinen er tom, uavhengig om det er lurt ift. strømkostnader. Å ha pauser på ulike tidspunkt kan kreve mye koordinering for anleggsleder ettersom mange oppgaver avhenger av hverandre på byggeplassen.

Hvis det er tungt arbeid holder maskinene ofte ikke hele dagen selv om de er fulladet om morgenen og etter lunsj. Da kan man bli tvunget til å ha noe kortere dag. En løsning kan da være å bruke kabelmaskin som kan lade mens den jobber.

Mobile batterier

Flere har erfart at maskinene bruker veldig mye energi på å belte frem og tilbake for å lade. Særlig i anleggsprosjekter for bygging av vei og VA er det for store avstander til at man kan ha bare ett ladepunkt. Da kan det være en bedre løsning å bruke en mobil batterihenger som kan flyttes bort til maskinene i stedet. Utfordringen da er å finne en elektrisk maskin eller bil, f.eks. en hjullaster, som kan flytte batterihengeren, ettersom det ikke kan være dieselbiler inne på en utslippsfri byggeplass. Det er viktig å planlegge for at man har en maskin som er godkjent for å trekke vekten til batterihengeren. De fleste vanlige biler kan ikke trekke en batterihenger fordi den er for tung.

Kabel vs. batteri

Flere har dårlig erfaring med bruk av kabelmaskiner på utslippsfri byggeplass. Det blir fort knotete fordi man i tillegg til å flytte maskinen må flytte en kabeltrommel som veier mye, som igjen må flyttes med en liten graver. Det fungerer greit med kabel hvis maskinen kan stå i ro.

Hvis effektbehovet til prosjektet medfører behov for ombygging av strømnettet lander man fort på battericontainer som løsning.

I prosjekter med store avstander er det behov for mobile batterier som kan flyttes. Det kan være et problem at man har litt dårlige anleggsveier som gjør at batterihenger er vanskelig å flytte. Da kan et batteri som kan flyttes med gaffeltruck fungere bedre.

Driftsutfordringer med ladeutstyr og elektriske maskiner

Det kan oppstå problemer med software i ladeutstyr, særlig er handshake mellom hurtiglader og maskin noe som kan stoppe fremdriften. Det er kostbart og kritisk om ladingen på utslippsfri byggplass ikke fungerer når den skal, så det er avgjørende å ha kontaktpersoner hos maskinleverandør og leverandør av ladeutstyr som kan rykke ut på kort varsel for å feilsøke. Det er ofte ikke mulig å vite på forhånd om det er maskinen eller laderen som er problemet.

En annen utfordring kan være kulde. Batteriene i maskinene går fortere tomme og lades saktere når det er veldig kaldt.

Lading av lastebiler

Det kan være et problem å ha fysisk plass og nok ladeeffekt til at lastebiler som kommer med leveranser eller som frakter masser skal lade på selve byggeplassen. Det er ofte ønskelig at lastebilene kan lade på massedeponi eller varelager, evt. på offentlige tilgjengelige ladestasjoner. Det er enda ikke så mange offentlige ladestasjoner som har fysisk plass og hvor det er ønskelig at lastebiler skal lade, men dette er i endring. Det er viktig å planlegge på forhånd hvilke steder elektriske lastebiler som leverer til en utslippsfri byggeplass kan lade.

Rapportering

Det stilles strenge krav til rapportering av energibruk i fossilfrie og utslippsfrie byggeprosjekter. Dessverre har ofte hver kommune og byggherre per i dag ulike verktøy og maler for rapportering. Det er ofte mye data om lading og energibruk tilgjengelig i de nye maskinene, men de kan være vanskelig å hente ut for entreprenøren. Noe av dataen er kun tilgjengelig for leverandør eller utleier av maskinen i driftssystemer. Ofte må man ha tilgang til mange ulike plattformer og systemer for de ulike maskinene eller ulike leverandørene for å få tilgang til dataen man trenger.

Mange bruker også fakturaer fra strømleverandør, nettselskap, byggestrømsleverandør og underentreprenører på byggeplassen som grunnlag. Det blir mye manuelt arbeid i ulike excelark for å sammenstille info for rapporteringen. Noe av forbruket, for eksempel til brakke og til mindre utstyr er ofte ikke målt og man estimere. Etterhvert vil det trolig bli en mer enhetlig mal for energirapportering til ulike kommuner og byggherrer, men det vil  også bli strengere krav til at dataen kan verifiseres og kvalitetssikres. Systemstøtte som kan forenkle og sikre rapporteringen fra utslippsfri byggeplass vil bli mer og mer viktig.

Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å kartlegge og utføre prosjektet utslippsfritt:

Våre tjenester

For prosjekter i Oslo kommune kan man søke støtte til kartlegging av hvordan prosjektet kan gjennomføres utslippsfritt. Les mer om dette her: Kartleggingstilskudd for utslippsfri anleggsplass